Aktuelt

Vestfold Litteraturpris til Stig Aasvik

Her kan du lese innstillingen til juryen, ledet av Dagbladet-skribent Fredrik Wandrup: Vinneren av Vestfold litteraturpris 2018 er en forfatter i vital utvikling. Stig Aasvik…

stig_aasvik

Her kan du lese innstillingen til juryen, ledet av Dagbladet-skribent Fredrik Wandrup:

Vinneren av Vestfold litteraturpris 2018 er en forfatter i vital utvikling. Stig Aasvik er 48 år gammel og debuterte i 2004 med romanen Den elektriske elefanten, som foregår i Spania. Det samme gjelder i stor grad Costa Blanca, som kom i 2006. I boka Indre anliggender fra 2012 kommer en mer eksperimenterende Aasvik til syne. Boka er en slags litterær selvbiografi, der hver setning starter med ordet «jeg» og utsier noe om bokas hovedperson, i stil med den franske forfatteren Éduard Levés mye omtalte Selvbiografi fra 2005. For eksempel slik, der han først har fortalt at han har en liten og en stor lommebok:

Jeg har, i den store, visakort, førerkort, adgangskort for Stortingets ansatte, lånekort på Deichman, spillekort hos Norsk Tipping, bleiekort på KIWI, Flexikort, Europeisk Helsetrygdekort, reiseforsikringsbevis fra Forskerforbundet, forfatterkort fra Cappelen Damm, medlemskort på Sats, en sammenleggbar meny fra Samurai Sushi i Kolstadgata, firehundreogfemti kroner, to tohundrelapper og en femtilapp. Jeg har den lille lommeboka, som er tom, liggende i en skuff sammen med passet, der ligger de og venter på en mulighet til å reise.

Deretter gikk det fem år før Aasvik utga Lofotveggen, som innvarsler en ny fase i Aasviks forfatterskap. Den kom i fjor og er fulgt opp med årets roman Ordføreren i Oslo. Disse romanene er selvbiografiske og kan sammenlignes med Karl Ove Knausgårds «Min kamp»-serie. Men det er viktige forskjeller. Aasvik skriver like åpenhjertig, men i en mer springende og fritt assosierende fortellerform. Han har dessuten noe man kan savne hos Knausgård: Humor. Man kan le høyt når man leser Aasviks prosa.

Utgangspunktet for «Lofotveggen» er at Aasvik har mistet jobben og går til NAV for å få hjelp. Han blir sendt på et jobbsøkerkurs hos firmaet «Din Utvikling AS». Man skulle tro dette navnet er noe Aasvik for å være mrosom. Men nei, dette firmaet eksisterer og arrangerer kurs og videreutdanning for NAV. Slik beskriver Aasvik selv i et intervju med seg selv hva boka handler om:

«Om å sitte på jobbsøkerkurs og stirre nederlaget i øynene. Jeg spurte meg selv: Hvordan havnet jeg her? Hva gikk galt? Jeg kom fram til at det var temmelig mye som hadde gått galt for meg. Helt i kjelleren, på bånn i meg selv, med ryggen mot veggen, så å si, oppdaget jeg at dette var et fruktbart sted, et sted jeg kunne skrive fra. Jeg skrev og skrev. Om meg selv.»

Sitatet vitner om Aasviks stil, men også hans åpenhet. Det er som om det å gå på NAV-kurs frigjorde en kreativitet i ham, ikke i forhold til å starte i en ny jobb, men til å følge opp forfatterkarrieren. Han skriver, om alt fra kaffebarer og joggeturer til Carl I. Hagen og Fredrik Skavlan. En besk samfunssatire gjennomstrømmer romanen.

Denne tendens fortsetter i Ordføreren i Oslo. Fortsatt heter hovedpersonen Stig Aasvik, en deprimert og nesten handlingslammet og arbeidsledig mann som helst vil ligg på sofaen i påvente av at familien skal komme hjem. Som i Lofotveggen løper tankene fritt, fra barndom til voksen alder. Særlig minner om faren og moren griper stadig inn i bevissthetsstrømmen. Leseren får inntrykk av å være fanget i en språklig kvern, mens Aasvik dreier håndtaket og skaper en virvel av ord og utsagn. Selv karakteriserer han sin skriveprosess slik, i det nevnte intervjuet med seg selv:

«Jeg skriver litt som jeg snakker: Veldig assosiativt, et bilde føder et nytt, en bevegelse en ny, en retning en annen, ikke dermed sagt at jeg mister tråden, eller jo, det skjer også, men jeg forsøker å plukke opp, finne tråden, for så å utvikle det jeg har påbegynt. Jeg spiller ikke noe instrument, men jeg vil tro at musikere, og innenfor flere sjangre enn jazz, spiller på en lignende måte: Intuitivt, tilfeldig, kontrollert.»

La oss til slutt bemerke at Aasvik har vært ghostwriter til flere bøker om kjente mennesker. Han er blant annet registrert medforfatter til håndballstjernen Heidi Løkes bok «Gi aldri opp!». Det håper vi også gjelder for Aasvik selv. At han vil fortsette å stå på streken og sette ballen i mål med nye, spennende bøker.