Aktuelt

llhan Çomak på norsk (2)

Øivind Hånes har samlet inn noen gjendiktninger av ytringsfrihetsprisvinner llhan Çomaks dikt. Fem norske forfattere har gjendiktet Caroline Stockfords engelske oversettelser av de kurdiske originaldiktene. Her er to nye:

Les de første her:

ILHAN ÇOMAK 

Norske gjendiktninger av Caroline Stockfords engelske oversettelser ved Marte Huke, Aasne Linnestå, Torgeir Rebolledo Pedersen, Steinar Opstad og Øivind Hånes

                                                                       ***

DET ER OPP TIL DEG

Når jeg tenker på meg selv

blir du nær meg som en skapning av stillhet

Vi tar inn lyset.

En rosehage, tenk deg det, midt i ørkenen.

Du streifer stedet med såret ditt,

og ørkenen blir et litt mildere sted.

I det øyeblikket, akkurat da,

som å løfte et kobberfat og henge det på veggen

Ser du meg med friske nye øyne, elsker meg.

Du skaper meg på nytt.

Skal vi kalle det noe? Det er opp til deg.

Men når alarmen går

på steder jeg ikke kan høre det,

blir du den ringende tingen.

Slik en nonne har lyst til å fornye sine løfter,

sier du «Velkommen» til storheten i det å leve.

Du gir vannet en form.

Er det dette de kaller overflatespenning?

Med en underlig ømhet åpner du munnen,

sørger kanskje over at noen ting ikke lar seg gjøre.

Med dette blikket, som først kom da du begynte å elske meg

– øynenes dybde, tunge av mening,

med dette sier jeg «elsk meg».

Gjendiktet av Marte Huke

.

BREV FRA TORGEIR REBOLLEDO

TIL FANGEN ILHAN SAMI ÇOMAK

den av mørket stengt inne

dyrker stråler i sinnet

den som er fradømt lyset

er den som har drømt det

.

DET ER DERFOR

Det er derfor jeg ba min knyttneve dra til meg 

Fordi jeg lot virkningen av et brev

stå mellom oss og sola

Le! Sa jeg til opprørets trøtte tryne

jeg er forsont nå, med dette

Du vet, som å lage en skisse, og glane

hva er det? et eple, en pære, en aprikos kanskje?

å påstå en plomme! i en nesten vennlig tone:

Blodsbrødre hinsides, tilstoppede

Sårenes blodbølger innhenter meg

Skallen sprenges av lyder jeg samlet i natta

Hør på meg, her kommer jeg!

kjærlighetens, alle utsprungne blomsters ambassadør

krysse Nilen vil jeg, og de arabiske ørkner

Selv om Eufrat og Tigris ber meg bli

– Det er blod ikke sant, selv smak har et navn

skriv mitt navn som et øye, en vekters

Fordi poesi er å gå, prosa er veien

og jeg ville være som en bror for min far

ta på meg smerte, som var den en amulett

Gjendiktet av Torgeir Rebolledo Pedersen