Aktuelt

llhan Çomak på norsk

På initiativ fra Heidi Marie Kriznik og IU har Øivind Hånes samlet inn noen gjendiktninger av llhan Çomaks dikt. Fem norske forfattere har gjendiktet Caroline Stockfords engelske oversettelser av de kurdiske originaldiktene.

Med ujevne mellomrom vil vi publisere noen av diktene her på nettsiden.

JEG HAR BLITT SLÅTT SÅ MANGE GANGER

Jeg har blitt slått så mange ganger.
Husker ikke lenger skjønnheten
i å bære en paraply mens jeg går i regnet.
Nå er jeg på en evig vei. Ingen valmuer her,
eller elver, jaget av vind.
Jeg savner lukta av jord, og mamma, kjeftinga hennes
når jeg sølet til buksene mine.
Våren kjenner jeg ikke. Bare vinteren. Jeg vet
når den grufulle kulda gjennomtrenger sjela.
Jeg tar imot små, hellige løgner, tar imot fuglesang,
smaken av fiken, einerfrø, myldrende gater, alt
som minner om våren. Vår og sommer,
jeg takker dere!

Gjendiktet av Aasne Linnestå

LA OSS IKKE SNAKKE

La oss ikke snakke så mye, sier jeg.
La oss le, unnslippe mistroens stengsler.
Vinden blåser, blåser.

La oss hviske i hverandres ører, inn
i dine ører. I elvenes hemmelige plasser, i de stille skyggene
fra et talglys, i mursteinenes samling

når hele byen sover, la oss snakke litt, i et hjørne
hvor lyset ikke når fram. Det finnes en tro mellom oss,
og tørrheten, i en tørstende munn.

La oss sitte, glatte ut bilder
i hodene våre lik vannets overflate, la oss
elske blomstens bekjennelser i rødt.

Falkene søker mot klodens ensomme høydedrag,
la oss åpne vinduet for sommerfuglenes flytende skjønnhet.
Og med følelsens kunststykke; la oss høre hjertenes hastverk.

Jeg vil synge sanger og kaste steiner, slik jeg pleide å gjøre,
jeg vil ri hester og sitere poesi.

Det er dybder her, og ild,
og usagte ord!
La duene kurre, la oss ikke snakke.

Gjendiktet av Aasne Linnestå