Aktuelt

Her er Brage-vinnerne

Prisene ble delt ut av kulturminister Thorhild Widvey i Dansens Hus i Oslo. Det var flere "for første gang" i år: For første gang gikk…

brage_3

Prisene ble delt ut av kulturminister Thorhild Widvey i Dansens Hus i Oslo.

Det var flere "for første gang" i år: For første gang gikk prisen til en ordbok – og for første gang gikk sakprosaprisen til en tegneserie. 

Ruth Lillegraven er første poet til å vinne Brageprisen siden 2003. – Det eneste ordet jeg kommer på nå er ojojoj, som barna mine pleier å si, sa Lillegraven ifølge NRK.no og tilføyde:

– Tusen takk også til statens kunstnerstipend, som har gitt meg viktig tidlig rom til å skrive ferdig boken. Takk også til juryen. Jeg har vært veldig stolt over å være nominert sammen med tre så flotte bøker, og nå er jeg enda mer stolt. Tusen takk.

– Jeg må takke mamma og pappa som ga meg en datamaskin da jeg var liten – takk til min kone, barna og forlaget Cappelen Damm. En smal liten forfatter som meg føler meg velkommen der, sa Brynjulf Jung Tjønn i sin takketale.

Ordbokforfatter Yann de Caprona roste det norske språk i sin takketale.  

– Det var nokså uventet, men slett ikke ubehagelig. Jeg vil først takke forlaget som har trodd på prosjektet fra starten, og spesielt redaktøren min som har lest boken flere ganger. Jeg vil også takke slektninger, venner og kolleger som har fulgt meg på denne lange reisen. Som utlending vil jeg si at norsk er et flott språk, sa Caprona.

Steffen Kverneland er første tegneserieforfatter som mottar Brageprisen for et sakprosaverk: 

– Jeg vil takke juryen for at de i det hele tatt har vurdert å nominere en tegneserie i tungvektsklassen sakprosa. Tusen takk til min kone som har vært hovedkonsulent, Lars Fiske som har vært en inspirasjon, og forlaget som har gitt meg full kunstnerisk frihet. Jeg vil også rette en stor takk til Lasse Jakobsen ved Munch-museet og også museet, sa Kverneland.

Rita Mundal, bibliotekleder på Lom folkebibliotek, tok imot prisen på vegne av æresprisvinneren: folkebibliotekene. – Ordene kulturminister Thorhild Widvey sa om Folkebiblioteket går rett i hjertet på oss som jobber der. Takk til juryen, de vakre lånerne våre – vi setter stor pris på dere. Takk til forfatterne som skriver de fantastiske bøkene vi låner ut hver dag. Jeg er så stolt, og det er en stor ære å ta imot prisen på vegne av alle bibliotekene i hele landet, sa Mundal da hun mottok prisen.

Om vinnerne skriver juryene:

Ruth Lillegraven: Urd, Tiden

(Forfatterfoto: Paal Audestad)

Urd er et tradisjonsbevisst diktverk med linjer blant annet tilbake til sekstitallets nyskapende punktverk Anne av Paal-Helge Haugen. Urd er en lyrisk-episk diktbok med vidt spenn, langbølget rytmikk og flerstemt poesi. Gjennom 64 tittelløse, nummererte, presise og vâre enkeltdikt organisert i fem deler, skildrer Urd livet og livsinnholdet til to kvinner med et hundreår og flere generasjoner mellom seg: Den ene, Seselja, er ei fattig, barnløs og kjærlighetslengtende attergløyme av ei sydame på bygdene i Hardanger for hundre år siden; den andre, navnesøstera og slektningen Cecilie, ei bykvinne av i dag som skal føde, ei ung kvinne på en stadig mer innsiktsfull vei tilbake i egen historie og landskap. Lillegraven har med stor teknisk dyktighet lyktes i å inkorporere sitt lyriske jeg i en vev av skjønn litteratur og levde liv i en gripende helhet.

Brynjulf Jung Tjønn: Så vakker du er, Cappelen Damm

(Forfatterfoto: Fredrik Arff)

Brynjulf Jung Tjønn skriver lett om noe tungt, og vakkert om noe vondt i denne romanen. Boka følger Henrik, som får onkelens kreftsykdom tett på. Onkelen er selv en ung mann og har fylt rollen som venn, storebror og farsfigur for Henrik. Slik blir tapet noe mange lesere kan forholde seg til. Parallelt får vi historien om Henriks forelskelse og gryende kjærlighetsforhold. Forelskelse og sykdom, liv og død settes opp mot hverandre, og gir stor kraft til fortellingen.  Tjønns prosa er rytmisk, billedsterk og poetisk. Han skriver innsiktsfullt om tap, og også de tabubelagte og kanskje urettferdige følelsene som oppstår når de nærmeste er syke – som sjalusi og sinne. Samtidig er boka en klassisk ungdomsroman om forelskelse og frykt, avvisning og kjærlighet, om kjent som blir fremmed. Tjønn har skrevet en bevegende og håpefull fortelling om en ung gutt som mobiliserer krefter til å håndtere livet.

Steffen Kverneland: Munch, No Comprendo Press

(Tegning: Steffen Kverneland)

I Munch forteller Steffen Kverneland på uærbødig vis historien til vår største maler. Kvernelands utgangspunkt er en rekke utvalgte sitater fra Edvard Munch og hans samtidige. Disse får han i tale på en helt særegen måte med sine fortolkende tegninger, som svært ofte legger seg tett opp til Munchs egne bilder. Vi bringes både i bilde og tekst tett på Munchs liv og verk, og tekster og tegninger er uvanlig godt integrert. Med sans for kunstneriske eksperimenter og overraskende montasjeteknikker skildrer Kverneland Munchs forhold til kunstnerkolleger, forfattere, kritikere og kvinner i en bok som er en svir å lese. Innholdet fungerer godt for den som leser om Munch for første gang, og det er også mye å feste seg ved og more seg over for den som kjenner maleren godt. Her finnes treffende overdrivelser og sylskarp ironi både i bilder og tekst. Frekt og freidig trekker Steffen Kverneland Edvard Munch ned på gateplan og inn i livets trivialiteter – og nettopp derfor får vi øye på den biografertes – og biografens – storhet.

Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok, Kagge

(Forfatterfoto: Kagge forlag)

Norsk etymologisk ordbok er, med sine 1919 sider og vel 2500 gram, en faktabok med tyngde. Og dette gjelder definitivt ikke bare den fysiske størrelsen: Over 1200 oppslagsord med forklaringer om ordenes opprinnelse er intelligent ordnet i 57 temaer – i hovedbolkene “Mennesker”, “Naturen”, “Dyrelivet”, “Hverdagen”, “Samfunnet”, “Noen yrker og fag”, samt “Språket” selv. Boka utstråler fra første setning i forordet en ekstraordinær lidenskap for språkhistorie kombinert med stor formidlingsglede: “Språk har alltid vært en viktig del av mitt liv,” innleder Yann de Caprona, som har svensk mor og amerikansk far, er oppvokst i Italia og har studert i Paris. Juryen berømmer den enorme innsamlings- og sorteringsjobben, som har gitt et faktaspekket skattkammer til alle som bruker norsk språk i jobb og hverdag. Et 300 siders alfabetisk register bak i boka gjør at man også raskt kan finne enkeltord selv om man ikke vet hvor det er tematisk ordnet. En faktabok vi ikke visste vi ventet på, men som vi nå knapt kan klare oss uten.