Aktuelt

Erkjennelse gjennom sansning.

I boka Å forsvinne i teksten ( som er en dialogisk tekst mellom forfatterne Blad og Køltzow) skriver litteraturprofessor Toril Moi ( i forordet)  om…

Liv Køltzow i Drammensveien 99. Foto: Heidi Marie Kriznik

I boka Å forsvinne i teksten ( som er en dialogisk tekst mellom forfatterne Blad og Køltzow) skriver litteraturprofessor Toril Moi ( i forordet)  om Køltzows særegne bidrag til norsk litteratur og om hvorfor Køltzow er en viktig forfatter med en åpenbar plass i norsk litteraturhistorie. Hun skriver: «Køltzows karakterer sanser, observerer og reagerer. De nøler, grubler, tenker, minnes fortiden og frykter fremtiden, samtidig som de er sterkere og mer optimistiske enn de selv vet. For å få fullt utbytte av disse tekstene, må leseren følge hver bevissthetsnyanse, hvert sanseinntrykk. Køltzows skrift er en innstendig anmodning om oppmerksomhet.»

Å sanse det som er; det er en kunst. Kanskje nærmest en umulighet.  I Køltzows forfatterskap tilstrebes likevel erkjennelse gjennom sansning. Om det er hvordan lyset faller, hvilken tilstand, hvilket savn, hvilket kunstnerisk uttrykk. 

 «Forfatter er mitt yrke» er så å si det første Liv Køltzow sier i dokumentaren Livs liv som kom i 2016. Dokumentaren viser tydelig hvor mye skrivinga betyr, at det er SKRIVINGA, det å FÅ SKREVET, som gjelder. Samtidig viser den ambivalensen til skrivinga.  I filmen sier hun:  «Faen nå får jeg ikke skrevet flere bøker», for i det neste øyeblikk å si «Gudskjelov nå trenger jeg ikke å skrive mer!» Men gudskjelov at du fortsatte å skrive Liv og for at du har skrevet det du har skrevet.  

Kjære Liv: Gratulerer med et sterkt forfatterskap, og en velfortjent pris. 

img_5100.jpgForlagssjef Mads Nygaard gir Liv Køltzow Aschehougprisen foran Aschehougs villa i Drammensveien, og foran en hage full av aschehougforfattere, andre gjester, og presse. (Foto: Mette Karlsvik)