Aktuelt

– Å skrive likner barns åpne, undrende sinn

– Jeg har nok alltid vært en annerledes lærer, sier Marit Kaldhol.  Tekstene taler for henne: Marit Kaldhol fortsatte dobbeltlivet som forfatter og lærer helt…

marit-kaldhol

– Jeg har nok alltid vært en annerledes lærer, sier Marit Kaldhol. 

Tekstene taler for henne: Marit Kaldhol fortsatte dobbeltlivet som forfatter og lærer helt fram til årtusenskiftet. Da hun ble forfatter på fulltid, fikk hun så mange oppdrag for Den kulturelle skolesekken at hun vill si noen turneer fra seg. Det ga muligheten for mindre etablerte forfattere å steppe inn, og komme til klasserommet. Marit Kaldhol ser ut til å være en annerledes type mentor for ungdom.

Marit Kaldhol ble født i Ålesund i 1955, til en familie der høyere utdanning ikke var vanlig. Kaldhol fikk ikke så mange råd eller oppfordringer om utdanningsløpet sitt, og mener at det er slik hun endte på lærerskolen.

– Jeg syntes det var viktig å formidle det som jeg brenner for. Som norsklærer har jeg lagt vekt på å snakke om forfatterskap som jeg syntes var fascinerende. Det var viktig for meg å være personlig. Ikke privat, såklart, men at det skulle oppleves, for elevene, som at jeg mente det jeg formidlet. Jeg har selvsagt undervist i det jeg skulle undervise i. Men det personlige var der for å nå inn til elevene.

– Hadde du gode lærere, som ble forbilder?

– Jeg har hatt lærere som jeg har tenkt på etter at jeg gikk lærerskolen, og som jeg kunne tenke meg å være som – delvis. 

– Du hadde allerede skrevet den første boka di da du begynte på lærerskolen. Hva tenker du om det å fortelle noe som lærer, mot det å fortelle som forfatter? 

– Begge deler handler om formidling. Rollene har mye til felles. Når jeg var – eller skal være – lærer, da tar jeg med meg noe fra forfatterrollen. Som forfatter er jeg inne i en redaksjonell prosess. Den likner den analytiske måten vi jobber i på skolen. Men når det er sagt, så tror jeg ikke at det er der vi skal starte som lærere. Å formidle litteratur er å gi en opplevelse. Analysen er bare et verktøy for å trenge dypere inn i det, og få mer ut av opplevelsen, sier Kaldhol. 


Illustrasjon av Wenche Øyen, fra boka Farvel Rune. © Det norske Samlaget

Marit Kaldhol jobbet fulltid som lærer mens hun skriver Farvel Rune, en av de norske bildebøker som har hatt størst suksess i utlandet. Allerede før den kom ut, var den solgt til sju land. Bare måneder etterpå vant boka den tyske prestisjeprisen Deutsche Jugendlitteraturpreis. Kaldhol jobber fortsatt som lærer mens boka ble oversatt til flere språk, blant annet japansk. Hun underviste i alle trinn, fra barneskole til videregående. Samtalen er Kaldhols grep i undervisningen. 

– Jeg er stor fan av spørsmål og svar, av undring. Det handler om å komme inn på elevene og spørre de om hva de opplever – sanselig og emosjonelt. 

– Arbeider du på denne måten mot alle aldersgrupper?

– Da jeg jobbet i barneskolen, eksperimenterte jeg en del med andre måter. Jeg gikk inn i rytmen i lyrikken og fikk kroppene deres i sving. Vi leste, lagde lyder og gjorde noe som nærmet seg dans. Det var en balanse mellom å få inntrykk av noe og så uttrykke det. Hva som har gått igjen, er en grunnholdning som jeg har til litteraturen. Boka er et rom som du går inn i, ser deg rundt i, og utforsker. Det er mange måter å gjøre det. 

– På hvilke andre måter har du jobbet som norsklærer?

– Barn blir mer våkne for hva de leser hvis de skriver selv. Jeg tror på å lære gjennom å gjøre. Aktiviseringen av mottakerapparatet er viktig. 

ALLE SNAKKER OM AT VI HAR FOR LITE TID TIL HVERANDRE. MEN VI PRIORITERER JO IKKE Å VÆRE NÆR HVERANDRE.

Kaldhol hadde fulltidsjobb som lærer i tjue år, samtidig med at hun hadde familie og skrev tolv bøker, som blir oversatt og formidlet til utlandet. Lanseringer og opplesningsoppdrag, skriving, turer til supermarkedet, matlaging, husarbeid. Hun startet også Møre og Romsdal Forfatterlag, og var leder der i flere år. 

– Hvordan fikk du tid til alt?

– Jeg var veldig inspirert. Livet hadde sine klart oppdelte båser. Jeg ordnet meg på den måten at jeg hadde fridager. Men det var fortsatt bare snakk om timer før ungene kom hjem. Og så måtte jeg også drømme litt, sier Kaldhol, hvis dikt og poetiske barnebøker har høstet priser som Samlagsprisen og Kulturdepartementets pris for barne – og ungdomslitteratur. I følge kritikerne skriver hun «om de tunge tema» (Aftenposten), og «som får ungdommer til å snakke sammen» (BT). Hun har nå gitt ut 25 bøker, har etterutdannet seg som dramatiker på Barnebokinstituttet og har hatt flere dramatiske tekster satt opp for radio og scene. Hun er en populær forfatter i ordningen Den kulturelle skolesekken og har vært i den uvanlige situasjonen å få flere oppdrag enn hun klarer over. 

– Som forfatter snakker jeg med elevene på en mer fri måte. Det kommer veldig mye fint fra det. Vi snakker om de store tema, Hva er dette livet, slike ting. Ei jente sa til meg en gang: Vi blir født og så blir vi født og så spiser vi litt og leker litt, og så dør vi. 

Hva er vi i evighetens perspektiv? Et pust i sivet? En naken kjole? 

Slik begynner Arne Hugo Stølans anmeldese av Kaldhols Den einaste kjolen fra 2005. 

– Å skrive, og å være i det filosofiske tankesett, kan likne på barns åpne, undrende sinn. Jeg skulle ønske at det var mer tid og plass til å være der – også i skolen, sier Kaldhol. Tro mot verdier som hun har hatt lenge. For ganske nøyaktig tjue år siden kalte hun bøkene sine et stille opprør mot det travle livet. «Alle snakker om at vi har for lite tid til hverandre. Men vi prioriterer jo ikke å være nær hverandre. Tror ikke folk er bevisste nok når de skaffer seg barn,» sa Kaldhol til Bergens Tidende da. Det var da fem år siden hun sa opp sin siste jobb som lærer. 

– Hvorfor sluttet du som lærer?

– Jeg har alltid likt å være i klasserommet og jobbe med elever. Det er ikke produktivt på samme måte som å være forfatter. Læreren er en preproduktiv faktor, sier Kaldhol, som følte seg dratt mellom to yrker som begge krevde at hun var dedikert. Hun antyder at hun ikke valgte forfatteryrket foran læreryrket, men at kunstnerskapet valgte henne. 

Er du en virkelig forfatter, da klarer du ikke helt å kople ut prosjektene dine, sier Kaldhol. 

Intervjuet ble først publisert på Kopinors prosjekt Fabelaktig Formidlings nettside.