Aktuelt

Alt klart for festivalen på Lillehammer

Hvordan forteller vi vår historie? Norsk Litteraturfestival søker svar og setter fokus på barn og unge, skandinavisk sakprosa, japansk og tysk litteratur. Suzanne Brøgger (Danmark),…

unnamed

Hvordan forteller vi vår historie? Norsk Litteraturfestival søker svar og setter fokus på barn og unge, skandinavisk sakprosa, japansk og tysk litteratur.

Suzanne Brøgger (Danmark), Domenico Starnone (Italia), Hiromi Kawakami (Japan), Peter Englund (Sverige), Jenny Erpenbeck (Tyskland), Elif Shafak (Tyrkia) og de norske forfatterne Niels Fredrik Dahl, Olaug Nilssen, Torill Kove og Maja Lunde er blant årets hovednavn.

Gå heller ikke glipp av Forfatterforeningens feiring av vårt 125-årsjubileum. På Lillehammer tjuvstarter vi allerede  1. juni: Møt Herbjørg Wassmo, Heidi Marie Kriznik, Frode Grytten og Pedro Carmona Alvarez på Kulturhuset Banken, Festsalen – 1. juni kl. 19 

Litteraturfestivalen på Lillehammer er Nordens største og er kåret til en av de 20 beste litteraturfestivalene i verden. Festivalen som går over 6 dager omfatter mer enn 200 arrangementer, 400 artister og 26 000 publikummere. Sentrale temaer i årets program er skandinavisk sakprosa, japansk og tysk litteratur. Dessuten vil kulturminister Trine Skei Grande stå for den offisielle lanseringen av Lillehammer UNESCO litteraturby.
 
Vi forteller historier for å bygge livene våre, for å huske, å unnskylde, for å forklare, feire og for å leve med oss selv. Vi former oss etter historier vi har hørt, og sammen viderefører vi de historiene som gjør oss til et fellesskap; til en vennegjeng, en familie en by eller et land.

I løpet av festivalen kan du oppleve en rekke samtaler og opplesninger som stiller spørsmål ved hva litteraturen kan gjøre med vår selvforståelse. Kan vi tro på de historiene vi har blitt fortalt om Norge og velferdsstaten? Om aksemaktene, eller for den sak skyld om Vestlandet? Det kommer an på hvem som ser, og det kommer an på hva sannhet er for den som skriver. Alle eier sin egen historie, sin opplevelse, men hvor setter man grensen for å formidle denne, og hvem setter grensen?

Japansk prosa og poesi har de siste femten årene blitt viktig i Norge ettersom den første generasjonen som vokste opp med manga og anime nå har blitt bokkjøpere. Den japanske litteraturen ligner den skandinaviske på mange måter, i perspektiv og emner, samtidig som den eksisterer i en kultur som er veldig annerledes enn vår egen. Deres egen virkelighetslitteratur, watashi-romanen, er kun et eksempel på hvordan de to litterære kulturene møtes. Tematikk som unge ensomme mennesker, forsøk på å danne en identitet, for så å mislykkes, eller det leve i en digital tidsalder, er blant de elementene som er fremtredende i dagens japanske litteratur.

På festivalen kan du oppleve et stjernelag av japanske forfatter: Mieko Kawakami, Hiromi Kawakami, Hiromi Ito, Yukiko Motoya, Yoko Tawada og Takashi Hiraide.  

Siden 1800-tallet har kommunikasjonen mellom Tyskland og Japan ført til en utveksling av ideer, teknologi og kunst. Vi nordmenn har også vært rettet mot det tyske. Fem anerkjente, tyskspråklige forfattere delter på litteraturfestivalen og møter noen av våre mest sentrale norske forfattere på scenen: Jenny Erpenbeck møter Lars Petter Sveen, Judith Hermann møter Nils Fredrik Dahl, Uljana Wolf møter Ruth Lillegraven, Ilija Trojanow møter Maja Lunde og Peter Waterhouse møter Yoko Tawada og Arild Vange. Vi har dessverre fått sykdomsforfall fra Ferdinand von Schirach.

De siste årene av sitt liv hadde Jon Michelet enorm suksess med bøkene i serien En sjøens helt. Disse bøkene skrev seg inn i et langt og variert forfatterskap som de fleste av oss har et forhold til. Ikke bare var han forfatter, men som journalist, politiker og samfunnsdebattant satt han dype spor i vår samtid. Festivalen har samlet et panel med forfatterkollegaer for å samtale om mannen, forfatterskapet og meningene. Panelet som består av Vigdis Hjorth, Dag Solstad og Birger Emanuelsen ledes av Fredrik Wandrup. Velkommen til Festsalen i Banken torsdag 31. juni kl 16.00 for å delta på dette.

De siste årene har sakprosafeltet vokst både i omfang og betydning. Sakprosaen har blitt en viktig litterær kraft, og har fått en sterkere posisjon i den offentlige debatten. Det er litteratur som bør leses og derfor samarbeider festivalen med Morgenbladet, Weekendavisen, Aftonbladet og Broen.xyz om en kåring av de ti beste skandinaviske sakprosaverkene etter år 2000. Langlista med 30 navn er klar og den endelige lista på 10 blir offentliggjort fredag 31. mai. Nina Burton, Göran Rosenberg, Åsne Seierstad, Anne Cathrine Riebnietzsky, Mehdi Mozaffari, Peter Englund og Erika Fatland er blant sakprosaforfatterne som deltar på festivalen.

Pegasus har nesten 50 forfattere på programmet, blant dem Maja Lunde, Torill Kove, Fredrik Høyer, Maria Parr, Måns Gahrton, Helsesista og De skamløse jentene. I år har det vært rekordstor interesser for Pegasus, med påmeldingsønske fra 13 000 skole- og barnehagebarn, mens vi dessverre bare har plass til halvparten. Pegasus er et viktig satsningsområde i festivalen, og noe av det vi er mest opptatt av nå er å finne samarbeidspartnere som kan bidra til at vi kan utvide tilbudet slik at enda flere skal få mulighet til å møte litteraturen gjennom programmet vårt.

Norsk Litteraturfestival, tirsdag 29. mai til søndag 3. juni. 
Fullstendig program på www.litteraturfestival.no